Det gode liv

Accessoirer

2011-10-05T02:17:00.000-07:00

Det er blitt en stund siden sist jeg skrev noe på denne blogen. Jeg har vært opptatt med å etablere en nettbutikk. Nå er jeg kommet så langt at Montana Sports & Classic kan presenteres for publikum.

Arbeidet har vært krevende og givende. Jeg ønsker å tilby accessoirer; hatter, huer, sløyfer og bukseseler i et utvalg som ikke finnes på ethvert gatehjørne. Tilbehør for den som ønsker seg noe utover det alminnelige.

Eksempler på hva som tilbys kan ses i andre poster jeg har lagt ut i dag.

Panamahatter og andre hatter

2011-10-05T02:15:00.000-07:00

Panamahatter og andre hatter

finner du hos Montana Sports & Classic

Sportshuer

2011-10-05T02:12:00.000-07:00

Sportshuer

finner du hos Montana Sports & Classic

Tversoversløyfer

2011-10-05T02:06:00.000-07:00

Tversoversløyfer

finner du hos Montana Sports & Classic

Bukseseler

2011-10-05T02:01:00.000-07:00

Bukseseler

finner du hos Montana Sports & Classic

Skremmende

2011-03-29T12:40:00.000-07:00

Jeg er nok ikke alene om å være dypt skuffet over Høyre. Trist er det, usigelig trist! De to på bildet står for et samfunnssyn som er direkte skremmende.

Hvor var du da Høyre brakk ryggen?

2011-03-10T23:50:00.001-08:00

Erna Solberg og 18 andre stortingsrepresentanter fra Høyre har ikke tillit til dem som har valgt dem inn på Stortinget. De mener derfor at hele folket må overvåkes.

Med slike holdninger, holdninger som er totalt i strid med Høyres grunnprinsipper, bør vi velgere sørge for at disse representantene blir kastet ut av Stortinget så fort som mulig!

Vi bør få innført en ordning slik at folket, utenom de ordinære valgene, kan få fremme mistillit mot de folkevalgte når de går så til de grader på tvers av det grunnlaget de er blitt valgt på.

Valgordningen må endres

2011-03-10T00:54:00.000-08:00

Etter at Høyres stortingsgruppe har gjort et vedtak som så til de grader strider mot det verdisyn som lå til grunn for at vi velgere ga vår stemme til partiet, må valgordningen endres.

Vi må få muligheten til å stryke personer fra valglistene ved stortingsvalg.

På Høyres nettsider kan vi lese om hva som er hovedsaker for partiet. Her heter det bl.a.: «Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket.» For meg (og sikkert mange med meg) var dette et avgjørende prinsipp. Et prinsipp, som dersom det hadde vært fulgt, ville skilt Høyre fra andre partier.

Så vidt jeg forstår har én av Høyres Hordalandrepresentanter stemt i samsvar med det program han er blitt valgt på. Andre har stemt stikk i strid med partiets hovedprinsipp. Høyre vil ikke ut med hvem som har stemt hva. De i Høyre som vil innføre totalovervåkning av landets borgere har ikke ryggrad til å vise sitt syn overfor dem som, på falske premisser, har stemt på dem.

Mediene har her en oppgave med å finne ut av, og fortelle almenheten, hvem det er som har sviktet. Dernest må vi få en valgordning som gjør det mulig for oss å sørge for at de nevnte aldri mer må få representere Høyre på Stortinget.

Grunnlovens § 102 sier: «Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.» Nå skal vi få ikke bare husinkvisisjoner, vi skal få kontinuerlige inkvisisjoner både innomhus og utomhus. Premisset er at samtlige borgere kan tenkes å være kriminelle.

Å diskutere om dataene skal lagres i x eller y måneder, er bare tull. Her er det prinsipper det gjelder. DLD er det alvorligste angrep på personvernet vi har sett her i landet. Hvem i all verden hadde trodd at det var Høyre som skulle sørge for at dette bir en realitet?

DLD / Høyre - få navnene på bordet!

2011-03-09T11:42:00.000-08:00

Dagbladet.no melder i kveld at Høyre går inn for å innføre datalagringsdirektivet.

La oss få navnene på bordet!

La oss få vite hvem de er disse Høyrerepresentantene som stemmer diamentralt motsatt av det som skulle være partiets grunnidé. Jeg ga min stemme til Høyre ved siste valg, men jeg er blitt grunndig lurt.

Hvis jeg hadde hatt et ønske om en stat som totalovervåker samtlige borgere, ville jeg ha gitt min stemme til et parti som ærlig og oppriktig står for en totalitær ideologi. Jeg ville ikke gitt min stemme til et parti som sier én ting og som i handling gjør noe helt annet.

La oss få navnene på bordet!

DLD - få Høyre på rett spor!

2010-12-10T02:35:00.000-08:00

Så vidt jeg forstår skal det i dag, fredag 10. desember 2010, i Stortinget stemmes over hvorvidt datalagringsdirektivet skal innføres i Norge. Det er helt utrolig - HELT UTROLIG - at noen i partiet Høyre er for denne uhørte krenkelsen av personvernet.

Jeg hadde en gang besøk av en kineser hjemme hos meg. Etter en stund ga han uttrykk for sin forbauselse over at ingen naboer hadde ringt på døren og kommet med en eller annen unnskyldning for sitt besøk. Han fortalte at i Kina ville en nabo straks ha kommet innom for å finne ut hvem vedkommende pleiet omgang med. Dette ville så ha blitt rapportert til rette vedkommende.

Nå vil noen innføre et direktiv som gir staten rett til å overvåke samtlige innbyggere i et omfang som vi i den vestlige verden tidligere ikke har sett. Og av alle partier er det Høyre som vil sørge for at dette skal skje.

Jeg håper jeg får mange med meg slik at vi kan melde oss inn i partiet og møte opp ved nominasjonsmøtene foran neste stortingsvalg. Da må vi sørge for at de av partiets tillitsvalgte som stemmer for innføring av direktivet aldri - ALDERIG - noensinne igjen vil få lov til å representere partiet!

Fjellveien

2010-08-22T09:39:00.000-07:00

Når det strømmer på med meninger i alle kanaler, kan det være greit med en time-out. Da kan det være lurt å ta en tur i Fjellveien for å la inntrykkene fra medieverdenen bli korrigert ved at andre typer inntrykk får slippe til.

En tur i Fjellveien kan være en lise både for kropp og sjel.

Bilder fra Fjellveien her.

Maktsentraliseringen

2010-08-18T02:57:00.000-07:00

Bergens Tidendes Sjur Holsen, leverer i dag nok en god kommentar: Desentraliseringens pris. BT har i den senere tid blitt en lesverdig avis. Dette skyldes i stor grad redaktør Trine Eilertsen og kommentator Sjur Holsen. De to synes, i motsetning til journalister flest, ikke å ha sin bakgrunn fra mer eller mindre venstreorienterte studiegrupper. Vi får presentert saker og synspunkter som er viktige for oss som bor utenfor Oslo, men som er totalt uinteressante for journalister i NRK eller aviser som befinner seg i, og som er del av, Norges maktsentrum.

I sin kommentar peker Holsen på felt etter felt der vi ser uheldige følger av at landet detaljstyres av en sentralmakt som lager fellesreguleringer ut fra det som muligens har noe for seg i Oslo-gryten, men som slett ikke har noe for seg i andre deler av landet. Holsen sier at om vi skal få en reell desentralisering må noen gi fra seg makt, og det er det ingen som gjør frivillig.

Én ting er formelle maktinstitusjoner. Disse kan vi lett peke på. Men vi har et stort problem ved at alt som er av maktpersoner innen politikk, økonomi, forvaltning, næringsliv, kulturliv og organisasjonliv befinner seg i ett og samme geografiske område. De samme personene møter hverandre på butikken, på søndagsturen, på en kveld på by’n, på restauranten eller på foreldremøte på skolen. Når noen skal oppnevnes til medlem av et utvalg eller til styremedlem i en bedrift der staten er stor eier, hvor henter man kandidatene fra?

Så lenge landet styres av de rødgrønne og LO, vil maktsentraliseringen fortsette med uforminsket styrke. Men vi har et problem ved at det er vanskelig å få øye på et parti som vil gjøre noe som kan resultere i reell desentralisering av makt. Frp er om mulig enda mer sentralistisk enn de rødgrønne.

Victor Norman klarte (ved overrumpling?) på mirakuløst vis å få pirket bitte lite grann på konsentrasjonen av statlig virksomhet plassert i Oslo. Men dette var Norman-politikk, det var dessverre ikke Høyre-politikk. Høyre ligger for tiden høyt på meningsmålingene, men dette er vel mest fordi de rødgrønne har dummet seg ut i sak etter sak.

Hvis Høyre kunne ha meislet ut en politikk som var tjenlig for landet, ikke bare for Oslo-gryten, kunne partiet kanskje ha oppnådd gode resultater også ved valg (ikke bare på meningsmålinger). Men med et sterkt Oslo-Høyre spørs det om dette er mulig.

2010-08-14T03:33:00.001-07:00

De rødgrønne, utenom-Oslo og næringsdrivende

2010-08-14T01:32:00.000-07:00

Jeg deler sysnpunkt med dem som mener at det voldsomme engasjementet vi har sett i kjølvannet av beslutningen om å føre kraftlinjer i luftspenn over land i Hardanger, handler om noe mer enn monstermaster. Mastene var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Dette handler om den avmakten utenom-Oslo føler i et Norge der vi har en ekstremt sentralisert maktstruktur på alle felt; politisk, økonomisk, kulturelt og organisasjonsmessig. Utenom-Oslo generelt og Vestlandet spesielt blir forfordelt (å forfordele betyr å gi noen mindre enn de rettmessig skulle ha) sammenlignet med Oslo-gryten. Her vest har vi sett det når det gjelder ressurser til utbygging av vei og bane, midler til helseforetak, sykehusstruktur, en u-båt som ikke blir hevet osv, osv.

Språkprofessor Neumann ga et sterkt bidrag til å få frem nok er nok-sinnet da han kom med sine uttalelser om sutrende vestlendinger der han bla.a sier: - Ikke noe sted i verden får periferiene mer penger fra hovedstaden enn i Norge. Professoren ble personifikasjonen av Oslo-arrogansen. Han er ikke alene om å mene at verdiskapningen i Norge forgår i Oslo, og at de driftige verdiskaperne i Tigerstaden deler ut milde gaver til bl.a. vestlendinger som ikke kan klare seg på egen hånd.

Utallige innlegg om hva verdiskapning er og hvor den finner sted har vært skrevet i forskjellige medier siste uken. I Nettavisen skriver Gunnar Stavrum at Oslo kan takke byråkratene. Han sier: SSB mener eksempelvis at offentlige byråkrater produserer like mye som lønnen sin. Slik får Oslo tillagt en “verdiskaping” på 62 milliarder kroner fra offentlig forvaltning. NRK viste på sine nettsider hvordan kriminalitet fører til stor verdiskapning bl.a fordi slik virksomhet resulterer i salærer til forsvarsadvokater.

Et gledelig resultat av de siste ukers hendelser er at Ap har rast på meningsmålingene, spesielt på Vestlandet. BT spør en professor i statsvitenskap ved UiO om hvorfor det er så vanskelig for Ap på Vestlandet. Til det svarer hun: - Jeg tror det har med næringsstrukturen. Det er mange små selveiende næringsdrivende som er sysselsatt i privat sektor. Ap assosieres ofte med styrking av offentlig sektor. De selvstendig næringsdrivende har tro på annen ideologi enn Ap. Jeg tror hun har helt rett.

De tre regjeringspartiene og LO synes å leve i en verden der små og mellomstore bedrifter ikke finnes. Vi får neppe noen endring slik at innehavere av enkeltmannsforetak får inntektsskatt på linje med lønnsmottagere og at de små aksjeselskapene blr fritatt for en meningsløs revisjonsplikt før vi får en ny regjering.

Cruise

2010-08-01T02:32:00.000-07:00

Man trenger ikke å reise så langt vekk for å få de gode ferieopplevelsene.

Denne sommeren ble min feriereise et cruise med DS Oster til Lyngheisenteret på Lygra. En behagelig og lærerik tur.

Mer om turen her.

Gå til siden, klikk på 'Fullscreen' og nyt bildene.

Island presser Europa

2010-04-17T03:43:00.001-07:00

Jeg ser at islendingene nå legger økonomisk press på Europa.

Bidrag til felleskapet

2009-12-13T09:45:00.000-08:00

Jeg ser at mange nå blåser seg opp fordi Thorbjørn Jagland ikke skal betale skatt av sin inntekt på 2,2 mill + fordelene av gratis hus og tjenerstab.

Hva er egentlig problemet? Vi har et greit skattesytem her i landet. Man betaler skatt etter hvem man er, ikke etter hvilken skatteevne inntekten gir.

Den aller viktigste faktoren for å bestemme skatten er hvilket vennskapsforhold man har til rørsla. Det finnes slemme mennesker, disse skal skattlegges høyt. Det finnes gode mennesker, slike som taler varmt om Ap og spleiselaget, disse skal ha mindre skattebyrde. Hva er galt med et slikt system?

Rimi-Hagen er et slemt menneske som ikke støtter Ap. Hvorfor skal man ikke flå ham? Røkke er et godt menneske som taler godt om Ap og de andre regjeringspartiene fra venstresiden. Han betaler sikkert noen millioner i skatt, og som takk for hjelpen mottar han milde gaver i milliardklassen fra regjeringen

Personer som er så dum at de driver næringsviksomhet i form av enkeltmannsforetak er slemme menesker. De stemmer antagelig ikke på Ap en gang. Det er helt klart at slike bør ilegges en straffeskatt på 20.000 i året ved at de ikke har rett til minstefradrag.

Personer som er medlem av LO er gode mennesker. Deler av kontingentene deres går til og med med til støtte til Arbeiderpartiet. Det burde være helt klart for alle at slike snille mennesker ikke burde betale skatt på linje med andre.

Er dette så vanskelig å skjønne?

God revisjonsskikk

2009-11-01T09:44:00.000-08:00

For tre måneder siden skrev jeg en blogpost om revisjonsplikten for småselskaper. Jeg nevnte den gang en bekjent som sitter med et lite, sovende aksjeselskap. Alt som skjer i selskapet er at det hvert år kommer en regning for revisjonshonorar.

Siden den gang har vi hatt et stortingsvalg. Selv om det var høyresidens partier som fikk flest stemmer, gjorde valgordningen at det var venstresidens partier som “vant” valget. Vi må derfor belage oss på at det fullstendig meningsløse anstaltmakeriet med revisjonsplikt for småselskaper skal fortsette i ytterligere fire år.

Her om dagen traff jeg en annen bekjent, Olav, som var ganske fortvilet. Han arbeider med tjenesteyting og han klarer å skaffe seg en inntekt som han har kunnet leve av selv om inntekten ligger godt under det som er gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Min venn startet i sin tid virksomheten som et enkeltmannsforetak. Med en slik organisasjonsform får innehaveren ikke minstefradrag slik en lønnsmottager får. Han må derfor betale 20.000 mer i skatt enn en lønnsmottager med samme inntekt. Neste år skal minstefradraget økes slik at forskjellen i skattebyrde blir enda større.

Olav ble en gang rammet av sykdom som gjorde at han i en periode ikke kunne arbeide. Han fikk da erfare hvordan sykdom får alvorlige økonomiske konsekvenser dersom man er næringsdrivende. Etter dette etablerte han et aksjeselskap slik at han kunne bli ansatt i eget selskap og dermed kunne omfattes av trygdeordninger som gjelder for de fleste andre.

Ulempen ved å drive et lite AS her til lands er at i Norge, i motsetning til i de aller fleste andre land, er også de små aksjeselskapene underlagt revisjonsplikt. Og dette koster penger - mange penger. Til å begynne med gikk det noenlunde greit for Olav. Gjennom en bekjent fikk min venn anbefalt en revisor som var noenlunde edruelig når det gjaldt honorar. Men dessverre måtte denne revisoren innstille virksomheten pga egen sykdom. Så ble det til å finne en ny revisor. Gamlerevisoren pleide å skrive honorarregning i henhold til medgått tid. Nyerevisoren beregner imidlertid sitt honorar i hht god revisjonsskikk. Honoraret er nå blitt tre ganger så høyt som det var tidligere til tross for at virksomhetens omfang ikke er nevneverdig endret. Min venn må nå arbeide i tre uker og bruke de pengene han skulle ha hatt til egen lønn for disse ukene til å dekke revisjonshonoraret.

Olav fører sitt regnskap selv. Han tar selv seg av årsoppgjør og ligningspapirer. Revisors oppgave er dermed begrenset til det å foreta lovpålagt revisjon. Olav er alene både som aksjonær og styreleder og han er selskapets eneste ansatte. Så lenge selskapet har eksistert, har det vært én bemerkning fra revisors side. Denne gjaldt et år da revisor mente at det i årsberetningen ikke var redegjort godt nok i det avsnittet som omhandlet likestilling. Regnskapsloven har en bestemmelse som sier at det i beretningen skal;

“(...) redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.”

Er det virkelig fornuftig å bruke så mye ressurser på finsliping av formuleringer i en årsberetning?

Min venn har vært sint, oppgitt, fortvilet og nedfor. Hadde det nå enda vært slik at revisjonsgjennomgangen hadde en nytteeffekt. Det er ikke rart man blir sint og oppgitt når man blir pålagt å kaste store beløp rett ut av vinduet. Olav har hatt mest lyst til å gi opp hele næringsvirksomheten. Men hva skulle han da leve av? Han er for gammel til å kunne gjøre seg håp om at noen vil ansette ham.

Det gjør vondt å se en mann bli slått ut av et offentlig anstaltmakeri. Jeg har bedt ham undersøke om han kan registrere et LTD-selskap i England for deretter å registrere et NUF. Dessverre kan jeg ikke nok om dette til at jeg kan gi ham en uforbeholden anbefaling. Men når så mange velger denne selskapsformen kan det tyde på at dette kan ha noe for seg. I en artikkel i VG fra juni 2008 heter det bl.a.:

Antallet slike selskaper har eksplodert og ligger nå på nesten 25.000.

Mens resten av Europa er i ferd med å gjøre hverdagen enklere for sine småbedrifter, kan det se ut til at Norge vil stå igjen som en revisjons-enklave. Land vi ellers liker å sammenligne oss med har én etter én valgt å enten fjerne revisjonsplikten eller heve innslagspunktet for denne.

Jeg har vanskelig for å forstå hva galt småbedriftene har gjort som gjør at den sittende regjering vil disse til livs.

VG om NUF-selskaper

La Erna ta styringen!

2009-09-12T05:33:00.000-07:00

Næringspolitikk har stort sett vært et ikke-tema i valgkampen. De rødgrønnes «næringpolitikk» består i at de mener det er god anvendelse av fellesskapets midler å gi milde gaver til noen få og utvalgte ekstremrikinger. Dernest mener de at det som skal til for å øke sysselsettingen er å gi skattelettelser til sine venner i LO.

Noen av partiene på høyresiden har i det minste programformuleringer som sier noe om hvilke rammebetingelser som skal til for at næringslivet skal få mulighet til å utvikle seg.

Én av grunnene til at næringspolitikk er et ikke-tema er antagelig at det finnes svært få journalister som har kunnskaper eller erfaringsgrunnlag som gjør dem i stand til å stille relevante spørsmål. Det er derfor med glede jeg ser at Bergens Tidende under sin nye redaktør, har begynt å ta opp saker som gjelder den delen av det norske samfunn som skal sørge for de inntektene som skal til for å betale for velferden. BT skriver i sin leder «Tid for sporskifte» i dag:

Utfording nummer en er å trygge velferden når vi blir flere eldre, og forventningene til velferdsnivået bare øker.

Da er det avgjørende at vi legger bedre til rette for privat verdiskapning i Norge, som er det som finansierer velferdsordningene våre. Det må bli mer lønnsomt å arbeide, og det må bli enklere å etablere og drive små og mellomstore bedrifter. Derfor trenger vi en regjering med god forståelse for utfordringene i næringslivet.

I DNs leder «Gi landet en ny regjering» heter det:

Det er én overordnet grunn til at velgerne bør gi landet en ny regjering (...). Vi trenger mer tro på private løsninger, privat næringsliv og enkeltmennesker. Vi trenger mindre tro på at staten kan og bør løse alle problemer.

De to avisene peker på saker som er helt sentrale for å møte de utfordringene som landet står overfor. Ernas vilje til å få flyttet den reelle styringen av landet fra Youngstorget til Regjeringskvartalet er en annen sak som gjør at Høyrelederen bør bli vår neste statsminister. Erna nevner noen som under hennes regjering vil få mindre makt. Deriblant:

Roar Flåthen og LO: «Partisponsor, medieeier, fagforening osv. Må finne seg i at jeg lytter like mye til YS, Akademikerne, Unio, NITO og de som har valgt å være uorganiserte som til LO.»

Næringsdepartementet: «Omfanget av det statlige eierskapet skal reduseres, bli mer profesjonelt og i mindre grad legge seg opp i daglig drift. Det blir flere arbeidsplasser og mer verdiskapning når det blir rom for flere aktive, private eiere.»

Erna har under valgkampen med all ønskelig tydelighet vist at det er to i henne. De i Høyre som har arbeidet intenst for å svekke partiet ved å mase om lederskifte, bør gå i seg selv. Skal partiet komme tilbake til gamle høyder, er det mange grep som kan tas, men så lenge Erna Solberg fremstår med den tyngde(!) hun faktisk har, er det å skifte ut partilederen ikke blant disse grepene.

Leder i BT

Leder i DN

Solberg til NRK om maktspredning

db.no vg.no

Åndseliten med opprop

2009-09-11T02:29:00.000-07:00

Når betydeligheter fra kulturliv, politikk og fagforeningsvirksomhet overbringer et opprop med støtte til den sittende regjering, stiller selvfølgelig et samlet pressekorps opp for å viderebringe det glade budskap.

Blant deltagerne i det som var gårsdagens store begivenhet fantes Vibeke Løkkeberg.

Hun mener veldferdsstaten også må ha støtteordninger til alternativ film og til dokumentarfilm.

- Folk vet ikke alltid hva de vil ha. Kunst er vel ikke noe man vet at man får før man ser det, sier hun. Men hun mener også at mange ting kan gjøres bedre og mer seriøst enn i dag.

- For eksempel i film. Det siktes ikke nok mot at man lager film som er farlig. Det har vanskelig for å bli distribuert å komme på kino, sier Løkkeberg.

Personlig tror jeg at den politikeren som kunne garantere at det ikke skal brukes mer av felleskassen på ekteparet Kristiansen/Løkkeberg, ville ha fått mange stemmer.

NRK var selvfølgelig tilstede.

Godt fra Venstre om næringsdrivende

2009-08-28T01:57:00.000-07:00

I min forrige blogpost stilte jeg spørsmål til politiske partier om straffeskatten som den selvstendig næringsdrivende må betale fordi han er næringsdrivende.

Av svaret fra Venstre går det frem at dette partiet fremmet forslag i Stortinget i fjor om å likestille næringsdrivende med lønnsmottagere i skattesammenheng. Forslaget ble avvist med stemmene fra Ap, SV og Sp.

Jeg kjente ikke til dette forslaget før jeg nå ble gjort oppmerksom på det. Men det er kanskje ikke så rart. Såvidt jeg ka se er Venstres forslag eller behandlingen av det i Stortinget aldri blitt omtalt i noen av landets massemedier.

Svarene til min blogpost som kom fra Sp og Ap, viste at de som svarte på vegne av partiene ikke har forstått hvordan minstefradraget virker. SV mener at det beste for günderen er at han blir fratatt så mye som mulig av det han måtte tjene. Slik må det nødvendigvis være når man skal holde liv i all verdens offentlige vesen der folk som ikke selv ser seg i stand til å starte noen virksomhet, kan gi råd til andre om hvordan man best kan skape noe.

For de partiene som valgte å ikke gi en kommentar, Høyre, Frp og KrF, må jag anta at de, i likhet med landets journalister, anser at næringsvirksomhet er et ikke-tema.

Venstres forslag om likebehandlig av næringsdrivende og lønnsmottagere.

Hvorfor det er viktig at gründere blir straffet økonomisk

2009-08-23T02:28:00.000-07:00

Spørsmålet under ble for noen dager siden stilt som et spørsmål til Høyre. Partiet har ikke villet svare på spørsmålet. Men siden alle partier er enige om at gründere og andre personlig næringsdrivene bør straffes økonomisk, stiller jeg spørsmålet på nytt, men nå rettet til alle partier.

Jeg har sendt e-post til SV, Ap, Sp, Venstre, KrF, Høyre og Frp med anmodning om å forklare hvorfor det er viktig for landet å gjøre nyskapning så vanskelig som mulig. Jeg ser frem til å lese partienes svar på dette spørsmålet.

Minstefradrag er en rent skatteregulerende post som lønnsmottagere (deriblant undertegnede) nyter godt av. Fradraget har ingenting med utgift til inntekts ervervelse å gjøre.

Når gründere og andre personlig næringsdrivende ikke har dette fradraget får de i realiteten en straffeskatt (i dag ca kr 20.000) fordi de er næringsdrivende, ikke fordi de har større skatteevne enn lønnsmottageren. For hvert år som går økes minstefradraget. Samtidig økes forskjellen i skattebyrde mellom en næringsdrivende og en lønnsmottager.

Hvorfor mener ditt parti at det er viktig å straffe dem som bretter opp armene og sørger for verdiskapning og sysselsetting?

Spørsmål til Høyre om skatt

2009-08-20T02:09:00.000-07:00

Redigert den 23. august;

Denne posten inneholdt et spørsmål til Høyre om gründere og skatt. Partiet har ikke villet svare på mitt spørsmål. Jeg har i dag skrevet en ny post der det samme spørsmålet er rettet til samtlige partier som er representert på Stortinget.

Journalister uten spørrevne

2009-08-13T03:55:00.000-07:00

Valkampens første slag i en TV-debatt er nå gjennomført. Medienorge vil ha oss til å tro at det forestående valg er et valg mellom to statsministerkandidater og at disse to er Jens og Jensen. Det blir enklest for journalistene dersom det hadde vært dette det handlet om.

Etter TV-showet følger avisene, med Dagbladet og VG i spissen, opp med å utpeke en vinner av debatten. Avisene vil ha oss til å tro at det avgjørende for vårt valg vil være om Jens fikk inn en rett venstre eller om Jensen slo knock out på Jens med en høyre upper cut.

Å ta tak i de politiske sakene er antagelig for vanskelig for journalistene. De synes i alle fall helt ute av stand til å stille et relevant spørsmål. Politikerne får komme med sin innholdsløse svada og journalistene nøyer seg med å viderebringe svadaen.

Dagbladet nevner såvidt noen politiske saker, deriblant formuesskatten. Stoltenberg kom som vanlig med at én krone i redusert skatt vil bety én krone mindre til skoler, sykehus og veier. Jeg har ennå ikke sett en journalist som har stilt spørsmålet:

Hvordan kan denne regjeringen, som takk for uttalt støtte fra en av rørslas venner, bruke et beløp som utgjør omtrent halvparten av det formuesskatten innbringer, på gave til vedkommende ekstremriking? - Uten at det får noen virkning på det man har til rådighet til skole, velferd, eldreomsorg og alle andre gode formål?

Journalistene viderebringer også alltid Stoltenbergs tøv om at Ap er best når det gjelder sysselsetting og næringsutvikling. Hvorfor der det ingen som stiller spørsmålet:

Ryggraden i norsk økonomi og sysselsettingen i privat sektor er det små og mellomstore bedrifter som står for. Ap gjør hva partiet kan for å stikke kjepper i hjulene for de små næringsdrivende. Hvordan kan dette sies å fremme sysselsetting og næringsutvikling?

Det er forstemmende at det ikke finnes en eneste journalist her i landet som kan stille et relevant spørsmål. Ikke én som kan gjøre noe annet enn å viderebringe betydningsløse floskler som; rettferdig, trygg, verdig, spleiselag, god fordeling, velferd, etc, etc.

db.no, vg.no

Frp vil ha mer byråkrati

2009-08-11T08:17:00.000-07:00

Det var befriende å lese at Frp ønsker seg en egen eldreminister. Og med en eldreminister følger naturligvis et eget departement med tilhørende stab. Over tid vil dette føre til at målet om «hele folket i arbeid» kan bli nådd. Vi vil få et stort antall høyt gasjerte departementsråder, over- og underdirektører og en hel hær av første-, andre- og tredjesekretærer. At det blir slik er en uunngåelig følge av Parkinsons lov, som sier:

Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.

Som et konsekvens av loven vil antallet byråkrater øke ved at en ansatt (A), som føler at han har for mye å gjøre, har tre valg:

Han kan slutte i arbeidet, eller gå av med pensjon.
Han kan dele arbeidet med en annen byråkrat.
Han kan kreve to nye ansatte (B+C), på et lavere nivå i hierarkiet.

I praksis vil han alltid velge alternativ 3. Etterhvert som antallet ansatte øker, vil også byråkratene produsere arbeid for hverandre, slik at det arbeidet som egentlig skulle vært utført kommer i bakgrunnen. Offentlige kontorer vil derfor oppleve en gjennomsnittlig årlig vekst i antallet byråkrater på 5 - 7%, uavhengig av kontorenes oppgaver.

Oslo troner i dag suverent høyest på statistikken over verdiskapning her i landet. Men skal vi være sikker på at det blir slik også i fremtiden er det tvingende nødvendig at vi får flere fulltidsansatte i statsadministrasjonen i Oslo. Den nåværende regjering har ikke klart å få til mer enn en økning på skarve 1.900 stillinger i Oslo-staten.

Et nytt departement vil også få ringvirkninger for sysselsettingen hos vare- og tjenesteleverandører i Oslo. Det kan være nok å nevne leverandørere av reoler som må skaffe tilveie skuffe-kapasitet slik at man får et sted å oppbevare alle rapportene som vil bli produsert, men ikke lest.

Å sørge for inntekter som kan betale for all verdiskapningen burde ikke være noe problem. I utallige fileteringsanlegg langs kysten arbeider nå en hel skokk av tamiler og andre fremmedkulturelle. Det sier seg selv at det bør være mulig å få dem til å yte mer slik at de nødvedige inntektene kan skaffes tilveie. (Det kan være passende her også å nevne at latsabbene på filiteringsanleggene burde vise større ydmykhet, og takknemlighet over all distriktstøtten som Oslo-staten øser ut over dem.)

Det fremgår ikke direkte av notisen om eldreministeren, men jeg går ut fra som en selvfølge at Siv Jensen vil at den nye stasråden skal snakke flytende urdu. Det må jo lette arbeidet betydelig hvis vi har en minister som taler det samme språk som dem som i fremtiden vil komme til å gjøre det praktiske arbeidet med å vaske våre rumper.

Egen eldreminister

Parkinsons lov

Stoltenberg lyver om sikkehetsnett

2009-08-08T03:36:00.000-07:00

Fra dn.no:

"- Velferdssystemet skaper gründere

Stoltenberg mener at det nettopp er velferdssamfunnet som gjør at folk tør å satse - på grunn av sikkerhetsnettet som ligger der."

Dette er rett og slett løgn. Gründere tør å satse på tross av at denne regjeringen prøver å stikke så mange kjepper i hjulene for dem som den kan. En gründer eller personlig næringsdrivende satser på tross av at det ikke finnes noe sikkerhetsnett for ham.

En ung håndverker starter egen virksomhet, Bygmester Solness, som er organisert som enkeltmannsforetak. Han får da gleden av å betale

kr. 20.000 mer i skatt enn en lønnsmottager med samme inntekt (dette pga manglende minstefradrag).
41 % høyere trygdeavgift (11.0 mot 7,8) enn det lønnsmottageren betaler.

Hvis unge Solness skulle bli syk får han

ingenting de første 16 dagene, deretter sykepenger redusert til 65 % av beregningsgrunnlaget. Lønnsmottageren får 100 % fra dag én.

Skulle oppdragene svikte slik at han må melde seg arbeidsledig får han

ingenting. Eneste muligheten er sosialkontoret.

Skulle virksomheten gå konkurs

vil det han måtte ha av verdier (hus, innbo, bil, verktøy etc) gå tapt.

Har han ansatte får han for det første gleden av å måtte betale 14,1 % beregnet av vedkommendes lønn som en ekstraskatt. Skulle en ansatt bli syk må han

arbeide dobbelt opp for å kunne skaffe inntekter til å lønne den sykemeldte.

Man kan innvende at Solness burde ha etablert et aksjeselskap. Ja, men da blir han pålagt å skaffe underhold for en revisor. For en ung gründer vil det nok telle med i vurderingen at han kan slippe å kaste 20.000 ut av vinduet for et fullstendig unødvedig anstaltmakeri.

Stoltenberg viser nok en gang at den virkeligheten som gjelder for dem som skal sørge for sysselsettingen og verdiskapningen her i landet, virksomheter som skal holde liv i en enormt stor offentlig sektor, ikke er med i den verdenen som statsministeren befinner seg i.

Stoltenberg til DN

Et samlet norsk pressekorps for Ap

2009-08-06T03:59:00.000-07:00

Under seansen i Saras Telt der de rødgrønne hadde sin peptalk med den norske presse foran valget kom Statsministeren med følgende utsagn:

-Vi starter nå valgkampen og et intenst samarbeid med norske medier.

Det burde være helt utrolig, men så er det likevel ikke merkelig; Stoltenberg tar det for gitt at den samlede norske presse skal fungere som en del av Arbeiderpartiets valgkampapparat. Og han sier det høyt, uten å rødme.

Arne Strand, som årlig mottar 40 millioner fra felleskassen for å drive propagandasentral for Ap, må være strålende fornøyd. Han har talt iherdig for at de politiske sakene må bli glemt og at det kommende valg må bli et regjeringsvalg. Strand vet at Ap ikke kan vinne dersom politiske saker skal frem i lyset. Strand vet også at Jens av en eller annen grunn skårer høyt på like tryne på-målinger.

I dag kan vi lese at Jens og Jensen vil dominere totalt i TV-debattene. Dermed er løpet lagt. Vi skal få TV-debatter som handler om regjeringsspørsmål. Etter debattene skal avisene følge opp med reportasjer som til forveksling vil ligne en rapport fra en boksekamp. «Jens fikk inn en rett høyre på Jensen, som svarte med en saftig upper cut.»

Så skal vi en dag i september gå til valgurnene. Hvis det er noen av velgerne som har gjort seg opp en mening om partivalg pga av vedkommende partis politiske standpunkter, så er det i alle fall ikke mediene som har hjupet velgeren med å finne ut av det.

Elin Ørjasæter skrev etter teltmøtet en kommentar som var ganske betegnende:

De rødgrønne klarer kunststykket å si ingenting og likevel etterlate pressen strålende fornøyd.

Elin Ørjasæter

Verdiskapning II

2009-08-02T02:50:00.001-07:00

Igjen har vi fått et strålende eksempel på den Oslo-baserte verdiskapningen. Denne gangen er det Geelmuyden.Kiese som på oppdrag fra Berit Kjøll, på rekordtid har skapt verdier på hele 740.000. Det sier seg selv at det vil være umulig for småbedriftene (f.eks. innen fiskeforedling eller mekanisk industri) som er spredt rundt om i landet å kunne konkurrere med en slik fantastisk verdiskapning.

I en tidligere post har jeg nevnt at regjeringen fra sine rådgivere fikk levert verdier i form av råd, for hele 7,2 millioner i forbindelse med Aker-spetakkelet. Nå får vi vite at det også er levert verdifulle råd til Berit Kjøll. Vi får vel aldri vite hvor mye Røkke/Aker brukte på å innhente råd slik at han kunne komme unna med sine transaksjoner, så vi får bare gjette.

Uansett; når det skapes slike formidable verdier i Oslo-gryten, burde vi ikke snarest legge ned hele utenom-Oslo, slik at vi kan slippe å fø på latsabbene som ikke kan klare å skape verdier som betyr noe?

Revisjonsplikten for småselskapene

2009-07-31T12:10:00.000-07:00

BT har i dag en hovedartikkel med overskriften: «Fyller ut skjema for 60 milliarder» I en underartikkel heter det: «Bokføring koster mest». Her kan vi bl.a. lese at:

«Alle aksjeselskaper har dessuten revisjonsplikt, uansett størrelse. NHO og Høyre har lenge ment at revisjonsplikten bør oppheves for de minste selskapene og at reglene for bokføring bør gjøres enklere for små bedrifter. Det er regjeringen uenig i.»
«Vi ønsker jo ikke at folk skal snike seg unna skatt og andre forpliktelser. Revisjonsplikten er viktig for å forhindre det, sier statssekretær Rikke Lind (Ap).»

Hvordan kan alle andre land unngå at folk sniker seg unna skatt, når de klarer seg utmerket godt uten revisjonsplikt for de små aksjeselkapene? Er det slik i Norge at i enkeltmannsforetak med omsetning under 5 millioner, og som dermed er untatt revisjonsplikt, så florerer skatteunndragelsene?

Jeg har en bekjent som tidligere drev et lite håndverksforetak. For noen år siden pensjonerte han seg og solgte innmaten av virksomheten. Han satt igjen med et AS som nå eies av ham selv og sine sønner. Det var meningen at de noenhundretusen (mindre enn 500’) som opprinnelig sto på en bankkonto skulle plasseres i annen virksomhet. Slik ble det ikke. Selskapet er således sovende. Likevel kreves det hvert år full revisjon på selskapet. Den eneste forskjellen fra ett år til et annet er regningen fra revisor.

I gamle dager fikk noen kongelig privilegium for å ha retten til å drive brennevinsutsalg. I våre dager gis revisorene privilegium av Arbeiderpartistaten til å kreve inn honorar fra alle småselskaper. Og når revisorstanden konkurrerer med advokatstanden om å bruke den største høygaffelen i sin faktureringsvirksomhet, så er det ikke småbeløp det er snakk om.

Ifølge NHO kastes det hvert år bort mer enn 1,5 mrd kroner på en fullstendig unødvendig revisjon av småselskaper. Hvorfor i all verden skal dette fortsette?

bt.no om revisjonskostnader

Nullskatt for skobutikkene nå!

2009-07-30T08:09:00.000-07:00

Prinsippet om at skatten skal utmåles etter hvilken skatteevne den enkeltes (persons eller bedrifts) inntekt gir, er forlatt forlengst. Selv om skatteevnen nok er en del av grunnlaget er det blitt mer og mer klart at hvem eller hva du er har fått en etterhvert vesentlig betydning for hvor mye skatt du skal betale.

At den som er så dum at han har skapertrang, setter i gang virksomhet og skaper sysselsetting for seg selv og andre må ilegges straffeskatt fordi han er personlig næringsdrivende, er samtlige partier enige om.
At den som er fagforeningsmedlem skal betale mindre skatt enn det ikke-medlemmer gjør, er det i alle fall noen partier som er enige om.
At en virksomhet skal beskattes (evnt ikke beskattes i det hele tatt) avhengig av hvilken bransje det gjelder, er nå blitt overtydelig.

Jeg vil derfor slå et slag for skobransjen. For noen tiår siden var det mulig å finne en skobutikk som solgte sko av noenlunde rimelig god kvalitet. Disse virksomhetene er så godt som forsvunnet. Markedet er overtatt av kjeder (utenlandseide?) som selger skotøy som ikke engang kan klassifiseres som sekunda vare. Hva om regjeringen utvidet sitt opplegg med å tilby nullskatt for utvalgte bransjer slik at også skoforretninger (selvfølgelig norskeide) med et kvalitetssortiment ble unntatt beskatning?

Ved nærmere ettertanke er jeg kommet på at jeg også savner den gamle melkebutikken. Her er en annen mulighet. Gi etableringstilskudd til dem som måtte ønske å starte melkebutikk, og gi dem løfte om at virksomheten ikke under noen omstendighet vil få skatteplikt.

Det manglende skatteprovenyet (jeg tror det er det det heter på fint) kan man ta inn igjen ved ytterligere å flå Hagen eller andre som ikke kan regnes som venner av rørsla.

Stoltenbergs svik mot spleiselaget

2009-07-26T04:18:00.000-07:00

Av de utallige kommentarene som er kommet etter Hagens bebudede flytting, synes jeg Kåre Valebrokks «Prügelknabe på flyttefot?» gir en god fremstilling av det underliggende, og særnorke, problemet.

Men det jeg vil ta opp her er Stoltenbergs forhold til spleiselaget. Statsministeren vil at alle må få lov til å være med på det fantastiske spleiselaget vi har her i landet. Samtidig fratar han en stor gruppe samfunnsborgere muligheten til å få være med i en slik grad de selv antagelig ønsker.

Den som er medlem av en fagforening og betaler kontingent som dels brukes til å yte partistøtte til Arbeiderpartiet, får redusert skatt. I økonomisk forstand smellfeite fagforeningsmedlemmer betaler altså ikke skatt etter skatteevne, men etter hvilket politisk parti de støtter. Jeg vil tro at de som støtter Ap også støtter det syn at skattenivået skal være høyt. Da må det føles bittert for disse fagforeningsmedlemmene å bli fratatt muligheten til å bidra til spleiselaget på lik linje med en nabo som ikke er fagforeningsmedlem.

Det hører forøvrig med til bildet at støtte til diverse misjonsforeninger også gir skattereduksjon. Slik bør det selvfølgelig ikke være. Jeg tror nok Vårherre vil ha et bedre øye til den som støtter misjonen uten å se hen til skattespørsmål, enn den hvis gudstro er så svak at han bare kan gi støtte dersom det medfører skattelette.

Verdiskapning

2009-07-20T04:36:00.000-07:00

Jeg skrev i går et utkast til noe som skulle være en kommentar til Vox Populis blogpost om regjeringens regnskapspraksis. Men jeg så at min tekst handlet mer om andre aktørers bokføringspraksis, så derfor postet jeg ikke innlegget i nevnte blog.

Etter å noe forsinket, ha lest en leder i DN, har jeg omarbeidet videre og poster her ved hjelp av eksempler, noen betraktninger om verdiskapning og bokføringspraksis;

Eksempel 1:

Norske bønder får årlig ufattelige 7,5 milliarder i produksjonsstøtte. Dette føres i sin helhet på tapskontoen som distriktstilskudd. Og vi blir naturlig nok forbanna for at vi skal fø på disse bøndene ute i ødemarken. Det aller meste av støtten går imidlertid til noen enkeltstående rike bønder på det indre Østland. Den som mottar mest er godseier C O Løvenskjold med 1,35 millioner. Blant ti på topp-listen finner vi også C N Wedel Jarlsberg i Vestfold og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.

Overføringene til de sistnevnte blir i sin tur bokført som verdiskapning slik at SSB kan vise oss at det er på det sentrale Østlandsområdet verdiskapningen skjer her i landet. Men vår harme rettes mot slabbedasken av en sauebonde på fjerntliggende Instebø som mottar 20.000 eller 50.000 i støtte.

Eksempel 2:

Nylig kom det frem at regjeringen hadde brukt 7,2 millioner på å kjøpe råd i forbindelse med Aker-spetakkelet. Tidligere har vi fått vite at i alle fall den rapporten som kom fra Pareto, gikk rett i papirkurven. Dette føres så på gevinstkontoen og viser nok engang hvilke fantastiske verdiskapere vi har der borte i det Østenfjeldske.

Eksempel 3;

I Oslo sitter Arne Strand og mottar fra felleskassen 40 millioner årlig for å virke som propagandaministerium for Arbeiderpartiet. Igjen et kjærkomment tall for SSB når byrået skal vise oss hvor verdiskapningen skjer.

Eksempel 4;

For noen år siden ble det begått et stort ran i Stavanger. Da gjerningsmennene skulle for retten hadde de med seg sine advokater fra Oslo. De hadde jo allerede gjennom flere år opparbeidet en god forretningsforbindelse med disse forsvarsadvokatene, så det var nå bare rett og rimelig at forbindelsen ble opprettholdt.

Utbyttet fra ranet ble 50 millioner. Men jeg tror ikke advokatene klarte å ta med seg hjem til Oslo (i form av salærer, diett mv) et utbytte som var fullt så stort. Uansett ble dette igjen et tall som betyr noe når den Oslo-baserte verdiskapningen skal frem i regnskapene.

Noen mener at vi burde ha kvittet oss med den møllesteinen om halsen som Norge utenom Oslo-gryten representerer. Men hvem skulle i såfall ha betalt for all verdiskapningen som finner sted i Oslo?

Vox Populi om flertallsregjeringens regnskap

DN tviler på at hovedtadsbeboere ønsker seg vekk fra Oslo

LO - en trussel mot demokratiet

2009-07-17T04:56:00.000-07:00

LO fremstår nok en gagn som en trussel mot det representative demokratiet. I dag er det LOs nestleder, Gerd Kristiansen, som i en artikkel i Dagsavisen fremmer krav om lovfestet rett til heltidsansettelse.

Hvis de rødgrønne får en ny periode kan dette kravet meget vel bli innfridd. I første del av den nåværende regjeringens tid kom det med all ønskelig tydelighet frem hvordan den formelt valgte regjering overlot den reelle styringen til en overstatsminister med kontorer på Youngstorget.

Kristiansen tar på sedvanlig LO-vis utgangspunkt i store enheter som f.eks. helse- og omsorgsforetak i offentlig sektor. At småbedriftene har helt andre utfordringer når det gjelder personale, ansettelser, oppsigelser, sykefravær og annet enn det de store foretakene har, unngår hun behendig å komme inn på. Hun antyder litt om hva som er hovedanliggendet når hun skriver:

I tillegg ser vi at de som jobber deltid i mindre grad engasjerer seg i fagforeningsarbeid og lønnskamp enn de som jobber heltid.

Det viktigste synes å være at vi må få til ordninger slik at flere blir medlem av LO

Hotellbransjen nevnes. I denne bransjen kan det være behov for å engasjere noen morgenfugler til å hjelpe til med frokostserveringen. Hvor mange timer per dag det kan være snakk om vet jeg ikke, men hotellene kan neppe holde det gående med frokostservering 7,5 timer hver dag. Hotellbransjen ser ut til å slite for tiden. Hvis frokosthjelperne skal være ansatt i full stilling, hvor skal inntektene til å dekke lønnskostnadene komme fra?

Kristansen avslutter med:

Før valget krever vi svar på dette spørsmålet: Hvem vil lovfeste rett til heltid?

Hva blir følgen dersom svaret ikke blir som ønsket? Vil man miste valkampbidraget?

Det norske folk burde kreve følgende erklæring fra politikerne:

Hvis vi blir valgt, lover vi å styre etter det madatet velgerne har gitt oss i et demokratisk valg. Vi vil ikke overlate den reelle styringen til en korporasjon hvis ledere har fått sine maktposisjoner helt uten at folket i valg har hatt noen innvirkning på dette.

Gerd Kristansen i Dagsavisen

Gründere, skatt og konkurser

2009-07-14T08:33:00.000-07:00

Det finnes, på tross av at ingen politikere vil at det skal være slik, en formidabel vilje til nyskapning. nrk.no kunne i går melde at:

51 prosent av unge mellom 18 og 35 år ønsker å starte sin egen virksomhet

Tallet er så stort at man kan lure på om dette virkelig er sant. Man kan også lure på om disse unge vet hva de begir seg ut på. Mange av dem starter enkeltmannsfortak, og det er vel noe av det mest risikable og, i det politiske miljø, mest uglesette man kan gjøre i Norge i dag. Men det hører til spillets regler at ikke alle overlever.

e.24 skriver om personlige konkurser:

600 av dem som har gått personlig konkurs hittil i år har drevet et enkeltpersonsforetak som er gått overende. Sletner mener at dårligere skatteordninger for selvstendig næringsdrivende er noe av årsaken. Blant annet så har ikke de som driver enkeltpersonforetak rett på minstefradrag på egen inntekt.
- De har heller ikke krav på dagpenger. Hvis de ikke får seg ny jobb i et trangt arbeidsmarked så betyr det at sosialhjelp står igjen som eneste løsning

De små og mellomstore bedrifter utgjør selve ryggraden i norsk økonomi. De står for omlag to tredjedeler av sysselsettingen i næringslivet. Likevel er det ingen - ingen - partier som har et øye til dem som bretter opp ermene og gjør en innsats. At disse bedriftene ikke er med i den verdenen som Stoltenberg befinner seg i er nærmest selvsagt. Næringspolitikk er for Arbeiderpartiet å åpne felleskassen til fri avbenyttelse for noen få og utvalgte Oslo-baserte oligarker. Det hører med til bildet at Frp oså har vært høyst velvillig innstilt når det gjelder å åpne felleskassen for de Oslo-baserte ekstremrikingene. Men hvorfor er det en øredøvende stillhet også i de andre partiene?

Fravær av det nevnte minstefradraget gjør at den næringsdrivende, som en straff for at han er nettopp det, må betale 20.000 mer i skatt enn en lønnsmottager med samme inntekt.

Byggmester Solness med fem ansatte slipper aldri til i de store avisene eller i TV-mediene. Men hvis Sveaas eller Rimi-Hagen har noe å klage over åpner redaksjonene sine spalter på vid vegg. Dette har man merket seg i Høyre som vil ha vekk den skatten de to nevnte ikke liker. Da får Høyre seg 3-4 stemmer samtidig som partiet markerer at dette er partiet for noen få ekstremrikinger. Det er ikke slik at velgerne løper til valgavlukkene og sloss om å få tak i Høyre-lister fordi de synes synd på Sveaas og Rimi-Hagen.

Det finnes mange - mange - som er involvert i en småbedrift som eier, ansatt, leverandør eller kunde. Det er merkelig at ingen av de politiske partiene i Norge har sett hvilket potensial som ligger her, både når det gjelder å få fart på landet og når det gjelder å skaffe stemmer til eget parti.

nrk.no om gründere

e.24 om personlige konkurser

Velkommen til Det gode liv

2009-07-14T04:54:00.000-07:00

Så kommer det enda en ny blog. Er det behov for nok en synser som skal fortelle all verden hva man burde ha vært opptatt av og hvordan ting skulle ha vært gjort? - Sikkert ikke.

Når jeg likevel begir meg ut på denne gallej er det fordi jeg ser at denne formen for å ytre seg og å delta i meningsutveksling har flere fortrinn fremfor andre former.

De spørsmål jeg er opptatt av er for mange av marginal interesse. For eksempel er spørsmål om småbedrifters rammevilkår så å si aldri på den politiske dagsordenen. Det skyldes ikke bare politikernes fravær av interesse for og kjennskap til den verdenen småbedriftene befinner seg i, det skyldes også - og ikke minst - at dette er en verden som ligger langt utenfor den sfære den jevne journalist befinner seg i.

Så får jeg håpe at noen finner frem til akkurat min blog og tar seg bryet med å legge inn en kommentar til de innleggene som etterhvert vil komme.